Come as you are...

En dag for noen år siden da jeg jobbet på et klippfisktørkeri, kom min nokså hyggelige, vel hyggelig er vel kanskje ikke det rette orde for å beskrive Vegar, men la oss si at vi er på bølge lengde. Vel iallefall, den daværende sjefen min. Det er han det handler om. Jeg var litt uheldig en dag, og ga ham et komplimang for hans skjorte valg og for den kledelige fargen han hadde valgt. Jeg ble umiddelbart bombadert me skjenn, trusler, bannord og et snev av "du har sparken", men han jekket seg ned da han så mitt ærlige, og totalt uventede og forskrekkede ansiktsutrykk, og sa "Ka i helvette du meine me det!". Jeg lot øynene mine trekke seg tilbake til normal størrelse før jeg svarte at jeg bare syntes fargen fremhevde øynene hans. Temaet ble ikke diskutert mere den dagen.Før en uke eller to etter episoden, da Vegar nok trolig skulle gjøre opp for sin overreaksjon på mitt uskyldige komplimang. Jeg var akkurat kommet ned i produksjonshallen da det skjedde.Vegar kom imot meg, han smilte, jeg smilte. -"Det er flott Veronica, nå har du endelig skjønt det." sa han mens han lot blikket gli over figuren min. Jeg ble usikker og kikket ned på meg selv, den røde adidasbuksen fra 9 klasse, og den indigofargede jumperen. Jeg tok meg til håret og rusket litt uforståelig i den løst hengende og helt udefinerbare hestehalen. -"Nå skjønner jeg ikke" sa jeg, litt spent på hva han kunne se som jeg trolig feilaktig hadde oversett...-"nei, at man ikke skal pynte seg når man skal på jobb...". Det var stille noen sekunder, jeg måtte ta inn over meg det absolutt "ikke komlimanget", og han måtte nok fordøye den totalt unødvendige tilbakestående komentaren, som han sikkert ikke kunne tro at han virkelig hadde sakt.-"TAKK." sa jeg og røsket litt ekstra i hestehalen, som nå hang så løst etter all røskingen, at det egentli bare var et hav av virr varr og fjas. Jeg snudde på hælen for å gå, da han tok et desperat "rotak" og ropte etter meg -"Men du er fin på håret."

-Veronica Useriøs-

Starten tydeligvis...

Her starter min blogge karriere. Flere av mine venner og kolegaer har allerede godt etablerte blogger, så jeg henger nok litt etter.. Det gjør jeg nok generelt også... På alt..
Vel, jeg har ikke noe spesielt tema jeg vil blogge om.. Å jevnt over skjer det ikke spesielt mye spennende i livet mitt med nevneverdig underholdningsveri. Jeg er med andre ord ingen kjendis. Enda...
Jeg har ikke funnet ut om jeg brenner for noe heller, ja jeg liker fotball og TIL har en plass i mitt hjerte, men det brenner ikke. Jeg er også interiørbevisst, lidenskapelig...(?) kanskje, men det brenner ingen plass. Barneoppdragelse er jeg temmelig engasjert i, går på foreldreveiledningkurset De Utrolige Årene, men heller ikke på dette punktet brenner det særlig mye.

Så i og med at jeg ikke har noe speiselt jeg vil dele eller informere om, skriver jeg nok bare etter dagsformen. Og der er jeg veldig varierende. Jeg sliter litt med å vite om jeg er Seriøs eller Useriøs..
Seriøse Veronica er en kjøkken designer, Useriøse Veronica oppdaterer statusen på facebook. Seriøse Veronica drikker et glass vin, Userøse Veronica fortsetter med shotter. Seriøse Veronica baker brød, Useriøse Veronica bestiller takeaway. Seriøse Veronica er på foreldremøte, Useriøse Veronica er på grilldressparty.
Seriøse og Useriøse Veronica Blogger, tydeligvis.

-Veronica Useriøs-