Mandag 25 desember 2006, en stormfull kveld i lille Vannvåg. Det var en god stund siden sist vi vennene hadde hatt muligheten til å møtes til spillekveld, da vi endelig nå fikk muligheten.
Gamle intriger og alianser var glemt, og vi møttes med godt mot. Kanskje litt inspirert av den gode julestemningen, hvem vet..?
Ettersom vi var litt rustne på sporten burde vi kanskje startet litt forsiktig og trygt med et spill vi kunne godt. Og som ikke ville føre til misforståelser og kverulering av regler..
Men dristige som vi var, og kanskje litt dum tenker du, så satset vi på et nytt spill rett ifra forpakningen, JERNTEPPE.
Et brettspill beregnet for aldersgruppen 8 - 15 år. Inndelig av lag gikk som en lek, og alle trodde nok at deres partner ville utfylle den andre.
Godt fornøyd med både partner og brikke og deltagelses farge startet ferden på jakt etter nok riktige svar for å kunne gå i mål. Nesten som et hvilket som helst brettspill tenker du, men...
Ikke langt ut i spillet merket vi at Aschaugs forlag nok har overvurdert kunnskapen en gjennomsnittlig 12 åring sitter inne med, da vi alle er pasert videregående alder og noen enda til må begynne å tenke på den biologiske klokken, og ikke vet hvor mange biler det fantes i norge i 1912...
Da vi etter full frustrasjon og fortvilelse sammen blir enige om konklusjonen, at vi ikke er uinteligente og blitt enige om ikke å klage, men dele vårt synspunkt med Aschaugs forlag den dag i morgen via mail, fortsetter vi spillet.
Etter første runde allerede blir vår talmodighet og vennskap satt på prøve, da lag 1 vil vri reglene i deres favør. Etter heftig og høylytt diskusjon bukker de under, men påpeker at denne "situasjonen" vil ha innvirkning for vinn og tap situasjonen.
Dette gjør oss alle klar over stemningen som nå skal prege spillet, og hvert lag hever garden.
Neste sammenstøt handler om mitt lag skal få poeng for å ha svart tånegler istede for foten da vi fikk spørsmål om hvilken kroppsdel som blir behandlet når du får pedikyr... Vi vinner diskusjonen, da det egentlig ikke er en gjeldene situasjon for å få poeng.
Og de andre lagene fryktet nok at vi som det eneste laget som faktisk hadde lest regel heftet kunne ha betydelig makt senere i spillet, og det var nok lurt å holde seg litt på godfot med oss.
Flere sammenstøt forekommer den neste timen.. Sterke skjellsord blir brukt, skitne knep og stygge metoder..
Det blir til og med et par situasjoner som fører til konflikter innad i lagene. Enkelte glemmer ofte å bruke "innestemmen", og mistenker de andre lagene for å være hørselshemmede. Uberettiget.
Diskusjonene utvikler seg til krangling. Ved flere anledninger føler jeg meg truet. Og tenker at det ikke lenger er et spill, men en krig.
Jeg betrakter fienden. Motspillerne mine. Medspillerne.
Jeg betrakter vennene mine, og lurer på hvordan vi er kommet oss hit.
Vennskapet som ble til hat, og hygekvelden som hyggekvelden som ble til et mareritt.
Vi blir enstemmig vedtatt å pakke sammen spillet. Uten et vinnerlag. Det er fortsatt skuling over bordet, noen kvasse kommentarer.
Kvelden ender slik.
Det er snart 5 år siden denne episoden utspilte seg i stuen min, i villaveien, i det fineste huset i Vannvåg med den fineste verandaen...
Vi har ikke hatt spillekvelder så ofte som før, med god grunn. Hendelsen satte nok et støkk i oss alle, men har også beriket oss med en verdigfull erfaring. Selv om det tok lang tid før den uheldige episoden ble glemt tror jeg den har ført oss næmere hverandre. Jeg håper dere som meg, føler dere klar til å gjenoppta de hyggelige spillekveldene våre.
Og la meg poengtere at Jernteppe er destruert og fjernet fra jordas overflate, og vil ikke være å finne i spillehyllen hjemme hos meg. "This house is cleen"
Mvh
Veronica useriøs
