Det er mange små hendelser som lyser opp dagen, men det er de litt større jeg tenker på, de som kommer poppende opp i tankene dine helt pluttselig og bare får deg til å smile. De hendelsene er det jeg jakter etter.
Jeg kommer ikke på så mange hendelser nå, men jeg kjenner igjen følelsen veldig godt. Jeg har enn topp tre liste jeg vil dele med mine lesere, og ønsker lister på hendelser tilbake (!)
DE SMÅ ØYEBLIKKENE
3. For ca 10 år siden (eller 100...) var jeg og noen venner på et badeland i Sverige. Midt i badelandet var det et gjennomsiktig badebasseng som steg som en søyle opp til taket. Slik at vi kunne se de som badet der, som i et akvarium. Fasinerende. Jeg trodde jeg så en jente som hadde kløe rett under navelen (litt lenger ned). Men etter å ha beskuet vedkommende i noen minutter og drøftet hendelsen (som fortsatt pågikk) med mine venner, var det klart at dette var basert på nytelse og ikke på irritabel hud. JENTA ONNANERTE !!!
Men vi hoppet altså inn i bilen, med de gule posene med godteri og fanteri. Jeg som er den FEIGE typen satt å svettet og var temmelig skremt av å se min KULE venn Maybritt så sint. Og slik kjørte vi rundt på Håpet å spanet, lette etter synderen i rød jean paul jakke og lyseblåbukse, Kiis'n. Og neimen meg fant vi ikke guttungen gjemt bak en garasje. Min KULE venn Maybritt, åpnet bildøren bestemt og steg ut som en Terminator, nesten så jeg kunne se røyken stige av bilen. Jeg var så redd og ble sittende å fnise i bilen. Min KULE venn Maybritt tok tak i Kiis'n og jeg tenkte nå dreper hun han, og det kunne jeg se på øynene til vennene hans at de også tenkte. Men min KULE venn Maybritt sa bare "Vask bilen min". Og så gjorde han det, foran de andre Kiis vennene sine, i den røde jean paul jakken og den lyseblå buksen.
En herlig dag, og jeg følte meg litt kul.
1. Etter en veldig rolig førjulstid for 2 år siden kom pluttselig den travle lillejulaften, der siste rest av julegavene skal handles, helst på det mest befolkede kjøpesenteret , med dessidert dårligst parkeringstilbud. Og folk er i en slik merkelig stemining, og det er lite som minner om julekalenderen på tv, der folk hjelper hverandre,synger og smiler,kommer med ferske bakevarer bare for å være hyggelig. Nei det sang av slitne handlevognhjul, og kakemannberusede smårollinger, svette foreldre med handleposer så store som fallskjermer etter seg. Det var et sant mareritt før jeg presset meg ut av den overbelastede svingdøren og karret meg til bilen som sto parkert immelom 2 biler med nøyaktig 4 millimeters klaring... Jeg er selvsagt utrolig forsiktig med å lirke bilen ut et stykke, justere hjulene litt for så å rygge, rette opp hjulene igjen og kjøre frem. Slik holder jeg på, til en bil stiller seg nesten forran meg, han kommer seg naturligvis ikke forbi siden jeg er halveis i prossessen. Men vedkommende har det usannsynlig travelt og siger nermere og nermere min bil. Helt til jeg ikke kan kjøre hverken frem eller bak... Og da signalisere jeg på tegnspråk at mannen må flytte seg.. I neste øyblikk stuper mannen inn i bilen min og skriker "skal æ før fan rygge før deg?!!!!". Og etter å tørket vekk den velmente dusjen av spytt, takket jeg høfflig nei, men ønsket fremdeles at han skulle flytte sin bil. Mannen ble ildsint og huden han flammet i nisserøde farger, han hveste og knurret, hjertet mitt banket, mens jeg tenkte, finnes det virkelig et sånt menneske, det er jo helt fantastisk. Mannen sa noe om kjøreferdighetene mine som muligens ikke var så lang fra sannheten og jeg antydet at han muligens kunne være litt sulten. Hendelsen var over før jeg rakk å bli redd, og mannen ruste bilen sin i revers og rygget seg igjennom laberyntenen av parkerte biler. Og så smilte jeg og sang om jingle bells og julegrøt. JULESTEMNING <3
Ånei jeg har flere.. okey her er de
4. En helt tilfelig dag da min sønn vår på det gyldne leveår nr 4, var vi på grilling i den kjente folkeparken Bukta. Jeg, min sønn, min KULE venn Maybritt og Gummo Therese. Vi hygget oss, da en herremann passerte grillplassen vår. Jeg hadde akkurat tiltrått i stillingen singel/alenemor, og Gummo Therese fant det nødvendig å redde meg fra å framstå som desperat. Hun alierte seg med 4åringen, lente seg mot han og sa, "rop at mamma er singel!". Og guttungen lystret; "Mamman til ho Therese er singel!". Ah så stolt jeg ble av hans korekte tolkning av oppfordringen.
Veronica Seriøs og Useriøs
